M. B. Landstads Kirkesalmebog og "Nokre Salmar" ved Professor Dr. E. Blix, samt følgende tillæg ‎#780

780. Ditt Minne, Jesus, er so søtt

1 Ditt Minne, Jesus, er so søtt,
Det Gleda giv i Hjartat stødt.
Men søtare enn alt daa er
Du sjølv, naar du er med oss her.

2 So sæl vart aldri sungen Song,
Eit Ord so yndigt ingen Gong,
So fagert ingen tenkja kann
Som Jesus Kristus, Gud og Mann!

3 Du deira Von, som gjera Bot!
Dein Leitande du gjeng imot,
Dei Lengtande du hugga kann:
Aa sæl den Mann, som rett deg fann!

4 Aa sælt det Hjarta, det fær hyst,
Du Livsens Kjelda, Ljos og Lyst,
Som onnor Lyst kann aldri naa,
Som yvergjeng all Trong og Traa!

5 Det mæler ingen Munn paa Jord,
Der ikkje finst so fagre ord,
Den, som det røynde, veit daa vel,
Kor Kjærleik din er søt og sæl.

6 Eg søkjer Jesus Natt og Dag,
I Einrom og i Lyd og Lag,
Um Kveld, naar eg til Kvila gjeng,
Um Morgon, naar eg stend or Seng.

7 Eg med Maria aarla fer
Til Hagen, der hans Gravstad er,
Og ropande med Klage-Røyst
Eg søkjer Jesus, Hjartans Trøst.

8 Og ved hans Grav eg stend med Graat,
Med saare Sukk og Vange vaat.
Eg Jesus falla vil til Fot,
Eg honom kjem med Fang imot.

9 Aa Jesus, Konung underfull,
Vaar Sigersfyrste, god som Gull!
Di Søta er usegjeleg,
So saart me stunda etter deg.

10 Ver med oss alltid Herre kjær,
Og lys oss du, som Ljoset er,
Driv Syndemyrkret fraa vaart Vit,
All Verdi fyll med Ljoset ditt!

11 Naar du vaart Hjarta gjestar blid,
Di Sanning skin so klaar og frid;
All Faasengd ut or Hugen renn,
Men Kjærleiken i Hjartat brenn.

12 Den Kjærleik, Jesus til oss ber,
Han høg som alle Himlar er
Og tusundfald so hugnadsam,
Som Mannamunn kann segja fram.

13 Um det hans Pinsla vitna kann
Og Hjarteblodet hans, som rann,
So atterløyste Brøder maa
Til evig Tid Guds Aasyn sjaa.

14 So kjenn daa Jesus, alle Mann,
Sjaa, de hans Kjærleik vinna kann!
Søk Jesus trutt med Venting varm,
Av Lengting brennande i Barm!

15 Ja elska honom høgst og mest,
Som dykker elskad fyrst og best!
Med Lovnad god fraa honom gakk,
Og giv so atter Lov og Takk!

16 Du himmelborne Miskunns Mann,
Du Livsens von i Daudens Land,
Du Naadens Kjelda full av Trøyst,
Du Gledebod med Himmelrøyst!

17 Aa jesus, lat meg kjenna her,
Kor stor og sterk din Kjærleik er,
Og ved ditt Nærvær lat meg faa
Din Herlegdom i Anden sjaa!

18 Her talar eg, uverdug Mann,
Avdi eg ikkje tegja kann:
Din Kjærleik driv og tvingar meg,
For Hjartat er so fullt av deg.

19 Din Kjærleik, Jesus, er so rik,
At ingi Lyst er honom lik:
Han mettar meg til evigt Liv
Og endaa Hug og Hunger giv.

20 Den, som deg smakar, so det gjeng,
At alltid meir han til deg treng.
Hans Lyst til inkje annat stend,
Hans heile Hug til deg er vend.

21 Du Mann, som Englekoren kved,
I Øyrat Song, som Hugen gled,
I Munnen Honing undarleg,
I Hjartat Himmeldogg til meg!

22 Og stødt so stend min Hug til deg,
Aa Jesus min, kom her ti meg!
Naar vil du gjera meg so vel?
Ver du min Mat, so er eg sæl!

23 Eg gjeng og saart av lengting lid,
Aa sjaa paa meg Aasyn blid!
Det drøyper Honing i min Hug,
Det giv meg Liv og Kraft og Dug.

24 Du jesus, Hjartans Sol og Skjold,
Mi høgste Sæla her i Mold!
Din Godleik er usegjeleg,
Din Kjærleik heve tvingat meg.

25 Min Jesus, deg eg elska vil
Og ingen annan høyra til.
Eg gjerna fraa meg sjølv døyr av
Og liver deg, som Livet gav.

26 Min Jesus, mild og miskunnsam,
Lyd til dei Sukkar, eg ber fram!
So hjarteleg med Graat paa Kinn
Eg ropar: Jesus, Jesus min!

27 Ja, kvar eg her i Verdi gjeng,
Min heile Hug ved Jesus heng.
Kor glad eg vart, eg honom sann,
Kor s"l den Stund, eg honom vann!

28 Daa Hjartat honom soor i Fang:
Aa heilag Lyst og Hugnad lang!
Tenk, so med Jesus liva faa!
Gud giv, me aldri skiljast maa!

29 Det, som eg søkte, hev' eg kjennt,
Det, som eg ynskte, heve hendt.
Av Jesu Kjærleik er eg varm,
Og Hjartat brenn inni min Barm.

30 Den Kjærleik og den Andens Eld,
Kor sterk og stendig han seg held!
Han aldri sloknar og døyr ut,
Men brenn og aukast utan Slut.

31 Aa milde Eld, som brenner her,
Aa heilag Lengsla, som eg ber,
Aa sæle Styrkestund aa faa:
At so Guds Son eg elska maa!

32 Du Blomster av Maria Møy,
All Hugnad vaar paa Heimsens Øy,
Deg vere Æra, Lov og Magt,
Det Riket evig underlagt!

33 Du Jesus, Rettverds sanne Sol,
Som lyser fraa Guds Naadestol,
Kor full av Sæla stend du her!
Ditt Ynde yver Allting er.

34 Du Hjartans Hugnad, Livsens Brunn,
Du Kjærleiks Fullnad, Naadens Grunn!
Vaar Ros, som eine gjelda kann,
Aa jesus, Heimsens Frelsarmann!

35 So kom, aa kom, min Konge prud,
Du Herlegdoms høglovad Gud!
Rennn upp med Ljos i Hjartat snart!
Mi Ventestund hev' lenge vart.

Text Information

• First Line: Ditt Minne, Jesus, er so søtt
• Author: Bernhard av Clairvaux
• Language: Nynorsk
• Publication Date: 1897
• Topic: Nokre andre Salmar: Nattverden; Other Hymns: Eucharist
• Notes: Tone: Jesu, din Ihukommelse (L. 66)

Tune Information

(No tune information)