1 Naar Sol og Skjold og Styrke
Er Gud, vaar Frelsar blid.
Og kjem so Tider myrke
Og stundom Storm og Strid:
Den Sol gjeng aldri under,
Um Dagen sloknar her:
Den Skjold gjeng aldri sunder,
Kor hard enn Striden er.

2 Naar Gud sitt Andlit gjøymer,
er alt ikring meg svart.
Og Sorgi paa meg strø¥mer,
Og Hjartat kvider hardt.
Men naar so Ljoset bleiknar,
Og Myrker um meg slær,
Og Armen sig og veiknar,
Daa stend min Frelsar nær.

3 Naar Harmen heitast brenner
Og sender Ljon paa Ljon,
Guds sæle Fred eg kjenner
Og vinner atter Von.
Naar Striden stend i Loge,
Daa byrtter Naaden ny
Som Sol i Vederboge
Igjenom svarte Sky.