1 Sortnet var den gyldne Sol,
Da min Frelser rolig
Gud i Vold sin Aand befol,
Som en Søn fortrolig.
Saa skal jeg i Jesu Navn,
Hvad end før jeg frister,
Sjælen lægge Gud i Favn,
Naar mit Øie brister.
2 Da det sidste Suk han gav,
Hele Jorden bæved,
Klipper revned, og fra Grav
Døden sig da hæved.
Gjør hans Suk det Underværk,
Hvad da Hersker-Tonen!
Er paa Korset han saa stærk,
Hvad da ei paa Thronen!
3 Lær os Frelser, Livets Væld,
Hvad din Død betyder,
Saa vi til dit Kors med Skjel
Nagle vore Lyder!
Lær i Aanden os at saa
Grædende herneden,
Saa du Lovsang høste maa,
Naar vi fare heden!
Source: Salmebog for Lutherske Kristne i Amerika #341