1 Tænk, Menneske, paa Enden vel,
Se, Døden skiller Krop og Sjæl!
Adlyd din Gud, gjør Hjertens Bod,
Med Synd besvær ei Sind og Mod!
Her bliver du ei, men bortgaar,
Og som du lever Løn du faar.
2 Hvor ere Verdens Børn? hvor er
Den Skat som her de havde kjær?
Hvor ere de, hvis stolte Mod
Kun spottede med Bøn og Bod?
De ere døde, Haabet sank,
Og blev til Gravens Støv og Stank.
3 Se, Kroppen bliver Ormemad,
Og Sjælen bliver ikke glad,
Saa kommer Herrens Dommedag,
Da staar de der med evigt Nag,
Og stødes ned med Vredens Haand
Til Djævlene i Mørkheds Baand.
4 Thi naar de har for Syndens Lyst
Forhærdet sig mod Herrens Røst,
Ei taget Naadens Tid i Agt,
Og ikke tænkt paa Herrens Pagt,
Saa maa de jo evindelig
Fra Gud forstødes jammerlig.
5 Hvad hjælper dem nu deres Gods,
Skryd, Ære, Rigdom, Mod og Trods?
Hvor er nu deres Sang og Raab,
Skjæmt, Latter, stolte Hu og Haab?
Det er omvendt til Ak og Ve
Udi det fæle Helvede.
6 Behold det, merk vel denne Sag,
Og glem dog ikke Dødens Dag,
Hvor snart den sig vil lade se!
Idag kan det vel ogsaa ske;
Med dig ei Døden gjør Forbund,
Hvad, om den kom i denne Stund?
7 Du dør – forvist det engang sker,
Naar hvor, hvorledes ingen ser,
Hvert Øieblik En vandrer fort,
Du veed ei, naar du kaldes bort,
Er du da klog, saa vær bered,
Og vent din Død hver Tid og Sted!
8 Byg ikke paa dit stolte Liv,
I Synden ikke længer bliv!
Om du i Ondskab rives hen,
Du Naadens Tid ei ser igjen;
Med Skjel paa Synd Gud hevner sig,
Han straffer, som han finder dig!
9 Hvo Verden elsker mer end Gud,
Og Spot kun driver med hans Bud,
Og lever som den rige Mand
I Verdens Lyst, som han bedst kan,
Han tjener Djævlen aabenbar,
Og lige Straf med hannem har.
10 O Jesus Kristus, du, som mig
Fra Syndens Mørke naadelig
Har kaldet til din sande Vei,
Ak, hjælp, at jeg mig skikker ei
Den onde Verdens Væsen lig,
Som opfyldt er af Syndens Svig!
11 Giv, at jeg ved din Kraft og Aand
Maa sønderrive Lysters Baand,
Og tragte efter Himmerig,
Hvor jeg skal være Engle lig,
Hvor dine Børns den glade Lyd
Forkynder Seirens søde Fryd!
Source: Salmebog for Lutherske Kristne i Amerika #455
Johann Heermann's (b. Raudten, Silesia, Austria, 1585; d. Lissa, Posen [now Poland], 1647) own suffering and family tragedy led him to meditate on Christ's undeserved suffering. The only surviving child of a poor furrier and his wife, Heermann fulfilled his mother's vow at his birth that, if he lived, he would become a pastor. Initially a teacher, Heermann became a minister in the Lutheran Church in Koben in 1611 but had to stop preaching in 1634 due to a severe throat infection. He retired in 1638. Much of his ministry took place during the Thirty Years' War. At times he had to flee for his life and on several occasions lost all his possessions. Although Heermann wrote many of his hymns and poems during these devastating times, his persona… Go to person page >
Bernard of Clairvaux, saint, abbot, and doctor, fills one of the most conspicuous positions in the history of the middle ages. His father, Tecelin, or Tesselin, a knight of great bravery, was the friend and vassal of the Duke of Burgundy. Bernard was born at his father's castle on the eminence of Les Fontaines, near Dijon, in Burgundy, in 1091. He was educated at Chatillon, where he was distinguished for his studious and meditative habits. The world, it would be thought, would have had overpowering attractions for a youth who, like Bernard, had all the advantages that high birth, great personal beauty, graceful manners, and irresistible influence could give, but, strengthened in the resolve by night visions of his mother (who had died in 1… Go to person page >
My Starred Hymns
My FlexScores
My Hymnals
My Purchased Files